På vår skole løser vi de utfordringer som kommer. Vi har 2 gamle bygninger, som tidvis (ofte) trenger litt vedlikehold. Utvendig ser det så som så ut, uten normale fasiliteter som parkeringsplass, avfallshåndtering, utearel osv. Her må både lærere og elever vise kreativitet, slik at vi kan ha det så godt som mulig i skolehverdagen.
Selv er jeg tillitsvalgt, IKT-ansvarlig og skolens praktiske alibi. Sist uke satt jeg 2 dager i en gravemaskin, slik at inngangspartiet kan presenteres som nogenlunde ok.
For meg gjør det ingenting å være litt potet, men jeg blir relativt provosert når kommunens svar på vår innsats blir at vi trenger å skjære ned en eller flere stillinger.
Da må de i såfall finne en som kan ansettes som Gravemaskinpedagog - og de er det etter det jeg vet ikke mange av...
Tror du har kommet opp med et nytt ord her Espen, gravemaskinpedagog. Det forventes jo at dagens lærere skal være tusenkunstnere, men dette synes jeg tok kaka. Som du skriver hadde du sikkert ikke noe i mot å være med på å gjøre skole presentabel, men det finnes også, som du sier, grenser for hva man skal finne seg i. Nedskjæringsspøkelset er fremme og viser seg også i min kommune, hver eneste høst, hvert eneste skoleår. Man kan begynne å lure hvor prioriteringene ligger, når det ikke virker som noe problem å sette opp dyre fantastiske kulturhus samtidig som svømmebassengene til ungene våre står tomme, skolene faller fra hverandre og personalet er skjært til beinet og vel så det...
SvarSlett